Sett med utenlandske øyne ligger Tromsø veldig, veldig langt mot nord. Hadde du stilt deg utenfor domkirka en dag i 1877, slått en spiker i bakken, festet en hyssing i spikeren og trukket hyssingen rett vestover, er det tvilsomt om du hadde råket på noen bebyggelse av betydning før du var tilbake i Tromsø.

Likevel var det akkurat her, ved 69 grader nord, at Ludwig Markus Mack bestemte seg for å åpne bryggeriet sitt. Og det var sikkert flere grunner til at han gjorde dette. For det første var Tromsø et svært livlig sted. Ishavets tilsynelatende utømmelige ressurser førte en jevn strøm rikdom til byen, pengene satt løst hos de som hadde dem; kvinnene importerte kjoler direkte fra Paris. For det andre hadde trettifem år gamle Ludwig Markus Mack en del egenskaper som ofte preger mennesker som setter spor etter seg: Han var ikke særlig skvetten, og så sjanser og muligheter der andre ville sett trusler og problemer. Han mente bestemt det fantes et savn etter et brygg skreddersydd for byen og folket: Kraftig, sterkt, fullt av god smak og personlighet. Og han var villig til å satse alt han hadde og mer til for å bevise at han hadde rett.

Bryggeriet stod ferdig høsten 1877. Da hadde Mack brukt 72 000 kroner – en svimlende sum på den tiden - og endte opp med et bryggeri hvor ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Brygghus, gjærhus, skyllebod og tapperi og kanskje det viktigste av alt: kjellere på rekke og rad. Mack var nemlig fra gammel bryggerislekt, og visste utmerket godt at en av de mest avgjørende faktorer for vellykket øl var nok lagring. Hos Mack skulle ølet tappes fordi det var ferdig – ikke fordi det begynte å bli trangt om kjellerplassen.

Førstemann ut var potøl, og i årene som fulgte kom det nye varianter på rekke og rad. Bayerøl, bokøl, lagerøl, pilsnerøl,- alle ble ønsket hjertelig velkommen av et publikum som stadig ble større og stadig bodde lengre og lengre unna. Mack ble anerkjent som landsdelens øl: Ikke fordi det var det eneste valget, men fordi det var det naturlige valget. Ludwig Markus Macks visjon hadde slått til: Mack hadde blitt et nordnorsk øl, med noe av landsdelens personlighet fanget i smaken.

Etter 135 år har mye endret seg. Nye produksjonsmetoder, større utvalg, bredere sortiment både av øl og mineralvann, økonomistyring, rasjonalisering, mikrobryggeri,- verden på utsiden av dørene våre har forandret seg, og vi har vært nødt til å følge med.

Men det aller viktigste er uforandret. Ånden og visjonen til Ludwig Markus Mack lever fremdeles i beste velgående, forvaltet av femte slektsledd ved Harald Bredrup. Macks Ølbryggeri AS skal fremdeles lage øl som gjenspeiler landsdelen og folket, og vi våger å påstå at vi fremdeles gjør det. Har du noen gang kjent smaken av en iskald Mack, mens måsene har skreket og middnattsola har ligget som en glødende ball mot storhavet, skjønner du nok hva vi mener.